Erling Skjalgsson of Sola

Høvding. Blev ca 53 år.

Barn med Astrid Trygvesdatter (970? - )

Noteringar

I källan står:

Erling Skjalgsson, abt 975-1028, from Sola in Jæren, called "King of Ryges (people from Rogaland)". Married Olav Trygvesson's sister, Astrid, 997and received all lands between the Sognefjord and Lindesnes as dowry. When the earls reined, he ruled his land independently, but supported Earl Svein against Olav Haraldson. Settled peace with Olav after the battle of Nesjar, but soon broke up with him again. Erling joined King Knut in England in 1025 and went with him to Norway. Was killed in battle against Olav Haraldson.

Erling Skjalgsson,ca. 975-1028, fra Sola på Jæren, kalt . Ektet Olav Trygvessonssøster Astrid 997 og fikk alt land mellom Sognefjorden ogLindesnes i len. Under jarlene styrte han sin landsdeluavhengig, men støttet Svein jarl mot Olav Haraldsson. Forlikteseg med Olav ette rslaget ved Nesjar, men det ble snart brudd pånytt. E. slutte tseg til kong Knut i England 1025 og fulgte hamtil Norge. Drep ti et sammenstøt med Olav.

Erling Skjalgsson tilhørte en ansett vestlandsk høvdingeætt, og bodde selv på Sloa på Jæren. Mot løfte om å støtte Olav Trygvasson med å innføre kristendommen i Norge, fikk han i 997 kongens søster , astrid til ekte, og ble forlenet med alt landet mellom Sognefjorden og Lindesnes. Han avslo imidlertid å motta jarletittelen og ville kun kalles herse eller lendermann. Han fulgte kongen på hans hærtog til Pommern, men kom ved et tilfelle ikke til å delta i slaget ved Svolder. Under jarlenes styre i Norge holdt han seg lenge uavhengig (Rygekongen), men inngikk etter Erik jarls Englandsreise forlik med Svein jarl og kjempet med ham mot Olav Haraldsson. Til ham kom han, tross forlik, aldri i noe godt forhold, og etter at Erlings slektning, Asbjørn Selsbanes drap ble de personlige fiender. I 1025 dro Erling til kong Knut og fulgte ham til Norge, men ble senere overrumplet av kong Olav og ble hugget ned av en av kongens menn. (1028). Erling skildres som human overfor sine underordnede og trofast mot sine venner, men stolt og uvillig til å bøye seg for noen overmann. Det var vanlig å holde treller dengang, og trellene hadde nesten ingen rettigheter. Hos Erling derimot, hadde de det etter forholdene svært fritt, og han ga dem som ønsket det mulighet til å kjøpe seg fri, og tildelte dem jordområder.

Personhistoria

Källor